Panikkangst er en psykisk lidelse med gjentakende panikkanfall. Et panikkanfall er en plutselig og intens fileølelse av angst. Selv om symptomene kan virke skremmende, er det ikke farlig. Plages du med panikkangst, finnes det god hjelp.
Etter anfallet kan en ofte bli redd for at det skal skje igjen og fileå tanker om at angsten er farlig fordi et anfall oppleves som ubehagelig. Dette kan igjen resultere i at en engasjerer seg i sikringsatferd eller unngår visse situasjoner for å dempe angsten eller forsøke å holde den i sjakk. Noen kan for eksempel endre pustemønster, unngå inntak av koffeinholdig drikke, unngå bilkjøring eller dra hjem i situasjoner hvor en opplever symptomer på angst.
Selektive serotoninreopptakshemmere er de mest foreskrevne legemidlene mot både angst og depresjon. Disse legemidlene øker mengden serotonin i hjernen ved å blokkere reabsorpsjonen av serotonin i nervecellene.
Det er imidlertid mulig å ha flere panikkanfall på rad, hvor angsten stiger og synker mellom anfallene. Dette kalles ofte et angstanfall, og skjer gjerne dersom du bekymrer deg mye eller kjemper mot symptomene.
Noen ganger kan angsten forveksles med trass, dersom barnet blir sint når det føler seg tvunget inn i en situasjon det er redd for.
Fastleger forskriver dem for enkelt noen click here ganger, og skaper avhengighet hos mennesker som kanskje kunne ha løst sitt problem i løpet av en akseptabel tid med en ikke-farmakologisk strategi.
Noen mennesker har brukt naturlige produkter for å redusere angst og depresjon, Adult men disse produktene bør ikke erstatte reseptbelagte medisiner ved reasonable til alvorlige symptomer.
Panikkangst eller panikklidelse er en psykisk lidelse preget av panikkanfall. Panikkanfall kjennetegnes av en plutselig og intens følelse av angst og kroppslig ubehag.
Med riktig behandling er de fleste i stand til dette. Uten hjelp vil sykdommen ofte gi stadig større begrensninger i hverdagen og livskvaliteten.
Heldigvis har panikkangst svært god prognose, og de aller fleste kan bli friske i løpet av kort tid med riktig behandling.
Regelmessig bruk av anxiolytika skaper langvarig avhengighet, i stedet for å behandle problemet eller sykdommen”
Panikkangst skal fileørst og fremst behandles med kognitiv atferdsterapi. De fleste har god effekt av slik behandling, og den er helt fri for bivirkninger!
Opplysninger i Norsk legemiddelhåndbok kan avvike fra tilsvarende opplysninger fra legemiddelprodusentene da kapitlene er basert på uavhengige kilder og er ment å presentere sentral, praktisk anvendbar og erfaringsbasert kunnskap. Lenker til nedlastbare pdf-filer av samtlige kapitler
Alle medisiner har bivirkninger, og blant de aktuelle er SSRI de tryggeste. Det er gjerne slik at det tar to til fire uker fileør virkningen setter inn. Disse midlene er ikke vanedannende.